Vi befinner oss i et forbrukersamfunn der teknologi og komfort betyr svært mye, derfor spiller import og eksport av varer og nytelser en stor rolle for oss. Å befinne seg i et forbrukersamfunn tilsvarer at befolkninger handler varer og tjenester som i prinsipp ikke har en verdi, men er en måte å vise hvem vi er på. Vi framstår med vår identitet ved varene og tjenestene vi handler.

Det er her import og eksport kommer inn. Dette er grunnkjernen i den internasjonale arbeidsdelingen. Her skjer det en spesialisering og handling av ulike produkter og tjenester i mellom land. Noen land har mer penger, makt og ressurser til å produsere noen varer og tjenester mer enn andre, dermed kan importere og eksportere de. Andreland produserer et større andel av sine varer og tjenester enn det de forbruker, og dermed har de muligheten til og også eksportere og importere dem. Dette her gjør at alt som produseres blir mye større enn den eller er og ville vært. Alle land tjener på å eksport og import, dette er selve kjernen i industrien. Uten dette systemet så ville levestandarden vår vært på et minimum.

Et eksempel på dette er at Norge eksporterer olje og gass gjennom en handel og får importert frukt til seg. Dette tjener alle på, og skjer gjennom arbeidsdeling, stordriftsfordeler og spesialisering. Dette systemet har medført at mange land har kommet seg opp fra fattigdom.

Det er mange konsekvenser av dette systemet.

• Vi vil oppleve et større utslipp av CO2 gass på grunn av at varer reisen tusenvis av kilometer gjennom eksporten og importen.
• Vi vil oppleve at land med mye makt og penger plasserer sine fabrikker i fattige land der de utnytter mennesker for å tjene seg rike.
• Vi vil oppleve et såkalt arbeidsmigrasjon, der millioner av fattige mennesker reiser fra sitt land i håp om å tjene penger i et annet.